Bryllups seremoni i Vestfold

Da jeg ble forespurt om å holde bryllups seremoni for mine gode venner må jeg innrømme at jeg ble sterkt berørt, og grepet av ydmykhet og masse glede.
Jeg holder jo flere typer seremonier, gjennom kvinnesirklene, fullmåneseremoni, cacao seremoni og solfeiringer, men dette skulle bli første gang jeg fikk æren av å være seremoni mester i et bryllup. 
Dette er en av de 4 største begivenhetene i våre liv. Tenk at jeg skulle få lov til å spille en såååå viktig rolle i dette for mine venner.

Heldigvis hadde mine venner vært på seremoni med meg tidligere, så vi visste hvor vi hadde felles utgangspunkter, og de hadde gode innspill til oppbyggingen av det hele, og om hvordan de ønsket å involvere gjestene i seremonien.

Jeg må innrømme at jeg nok ble ganske overveldet, for jeg kjente på ganske tydelig prokastinering de gangene jeg tenkte jeg skulle sette meg til med å lage "skjelettet" til seremonien. En plan over hva som skal gjøres når, i hvilken rekkefølge o.s.v.
Samtidig forsøkte jeg å ha tillitt til at underbevisstheten min "jobbet med sakene". Tidligere har jeg erfart dette flere ganger nemlig, at jeg sliter med å få ting planlagt, ned på papiret. Ordene jeg trenger kommer ikke helt. Så, tett på når tingene skal iverksettes flyter alt på plass, nesten så det føles som "helt av seg selv".

De 2 siste dagene før seremonien skjedde det igjen. Alt kom naturlig sammen, med litt revidering her og der.

Seremonien var planlagt utendørs, i samspill med naturen. Siden det regnet ble den gjennomført inne i det store partyteltet som var satt opp for anledningen.
Alle gjestene ble renset med Palo Santo røkelse, før de samlet seg i en 3/4 sirkel rundt området der brudeparet skulle stå.  Brudgommen var klar, og så kom bruden, gjennom regnet, via den seremonielle sirkelen som var laget ute på gresset.  Selvsagt var de et helt nydelig par, men smilene deres når de så på hverandre var det aller vakreste å se.
Vi laget det seremonielle rommet ved å kalle inn de 4 naturelementene, Luft, Vann, Jord og Ild.
Jeg minnet også alle om at dette er energi som også er inne i oss, som vi også kaller frem, for å ta del i og bevitne foreningen mellom disse 2 fantastiske menneskene.​

Vi hilser elementet LUFT !
-kraften i Vinden
- takk for livets pust, for inspirasjon, innsikt og klarhet.
- takk for din løftende energi, for minner og visdom, for friheten du bringer.
- vi ønsker LUFT velkommen inn i vår sirkel, og energien for nye begynnelser.
- vi hedrer Luftens kraftfullhet, og ber om beskyttelse og bevitning av vår seremoni.

Velsignelse av ringene:
Som en del av seremonien ønsket paret at alle gjestene skulle gi sine lykkeønskninger og/eller velsignelser til dem, via ringene. Så vi brukte et rituale for dette, hvor et bånd ble viklet ut til alle gjestene. Alle hadde en hånd på tråden, som begynte i ytterkant, og endte hos meg og brudeparet. Ringene ble tredd på tråden ytterst, og sendt via båndet til alle gjestene, som fikk dele det de hadde på hjertet av lykkeønskninger og/eller velsignelser til brudeparet. Noen hadde mer å si, andre korte, enkle, men varmende ord.

Hjerte-hilsen for brudeparet.

Før paret fikk dele sine egen løfter kom de sammen i en hjertehilsen, som er et lite rituale vi bla. bruker innenfor Tantra, og alltid bruker ved våre sanselige aftener. For meg en flott måte å skape et nært og dypt møte mellom 2 mennesker på.
Brudeparet ble stående overfor hverandre, og skulle se hverandre inn i øynene, en stund.
(mer enn 30 sek.)
Med øyenkontakt sier de så en og en til hverandre:
"Jeg ser deg! Jeg anerkjenner deg! Jeg møter deg her, med hele meg!"

DET ble et sterkt øyeblikk. Ravn sa til meg etterpå at da gråt han. 
Etter dette gav brudeparet hverandre gaven av sine løfter for deres liv sammen til hverandre, som de beseglet med Ringpåsettelsen.
Til stor applaus og jubel ble bruden båret ut i regnværet igjen av brudgommen, og seremonien var dermed over.

Tusen takk for tillitten jeg ble gitt som seremoni mester. For meg har en drøm gått i oppfyllelse.