Når Jorden roterer rundt solen, blir livene våre med i rytmen og denne guddommelige dansen. Solverv og Jevndøgn er mer enn astronomiske hendelser: de er også vevet inn våre kulturer, fulle av historisk betydning.

Solvervene markerer våre lengste og korteste dager gjennom året, og har fasinert mennesket i all tid. Se f.eks. på "Stongehenge" i England, og de neolitiske templene på Malta.
Jevndøgn inntreffer 2 ganger i året, hvor dag og natt er like lange. Jevndøgn blir feiret over hele kloden, som en påminnelse om balanse og fornyelse. 
​Vintersolverv symboliserer håp i mørket, og er tiden når den feminine energien er sterkest på Jorden og i oss.
En tid for å hvile, fordøye og forberedelse til våren og det som skal komme til live.
Vårjevndøgn symboliserer gjenfødsel. Dagen regnes som den første vårdagen, og nye frø er plantet/ skal plantes og spire.
En god tid for igangsetting av nye ting i livet.
Sommersolverv symboliserer og feirer solens energi, og er dagen hvor den maskuline energien er sterkest på Jorden og i oss. 
Høstjevndøgn symboliserer tiden for å høste og være takknemlig.. Energien trekker seg inn, og nedover i røttene, og forbereder seg til vinterdvalen. Vi trer inn i en periode for refleksjon.

Gudinnetempelet markerer disse solfeiringen samlet i en sirkel. Gjennom meditasjoner, ritualer, refleksjon og seremoni fordyper vi oss i det de forskjellige dagene betyr og tilfører. Vi inviterer til å manifestere den energien som solvervene og jevndøgnene symboliserer, og på den måten senke farten i livene våre litt, og leve mer i tråd med årets syklus.

Året begynner med markeringen av Vårjevndøgn.
I år markerer vi dette den 19. mars. Dagen før selve jevndøgnet.