Så enkelt kan det være, at vi anerkjenner noe større.
Kjenner kontakt med naturen rundt oss.
​Føler på noe vakkert og verdig - sacred

Kan jeg egentlig kalle meg spirituell?
​Jeg som hverken er klarsynt eller snakker med engler? Jeg opplever ikke sterke intuitive veiledninger, ei heller husker jeg tidligere liv eller ser aura.
Allikevel......jeg kjenner kontakten. Med meg selv. Med mine medmennesker. Med Moder Jord og hennes underverker 🙏.
Det som før ble benevnt som mørkt, skamfullt og skittent er der jeg finner min spirituelle dybde.
I kroppen.
I følelsene.
I jordsmonnet.
I blodet som renser hver måne.
I øynene til en som inviterer meg inn.
​I lek og overgivelse i dans.